Tøffhet på film

Noen ganger er man bare en heldig jente slik som meg nå på søndag;
Vi stakk på troll i eske på Cinemateket, jeg visste at de skulle vise noe kult men ikke hva og jeg klarte ikke å gjette meg til det, trodde kanskje det var Black Swan eller siste til Danny Boyle, det var fullt og uvanlig høy sikkerhet, da lyset gikk ned og filmen kom på skjønte jeg fort hvilken det var, som jeg hadde gleda meg til og satt i mørket  gliste som en annen idiot.
True grit, nye til Coen-brødrene!
(Hvis noen lurte var det den første visninga i Europa, den skal være åpningsfilmen på Berlin filmfestival OM EN MÅNED)

jepp jepp, brødrene leverer, kjempe tøff historie om en kjempe tøff jente som er ute for å hevne sin fars morder.
Kule prestasjoner av Matt Damon og Josh Brolin men Barry Pepper(!) tok seriøst kaka eller hva faen jeg skal si, med de villeste (saue)buksene jeg har sett.
Og ikke minst, en helt usaklig tøff, veldig skitten U.S. Marshall, Jeff Bridges.

Jeg vekselsvis gliste, beit negler og sleit med en klump i halsen filmen gjennom, eneste jeg stussa litt over var slutten og jeg har ikke helt klart og forsone meg med den enda..

Tøffe jenter har tydeligvis kommet for å fortelle hvor skapet skal stå, Chloe Moretz i Kick ass, Jennifer Lawrence i Winter's bone, Elle fanning er kanskje ikke så tøff i Somewhere men way kul!, og nå Hailee Steinfeld True grit. Det er helt i orden for meg, satser på flere slike i 2011;P

Får vente til den  kommer på kino dere da hehe, ellers har den visst lekka ut men for å få absolutt max ut av Jeff Bridges i kalsonger anbefaler jeg å se den på et lerret...

xxxO -Julia

cold feelings in the night

Don't know exactly if a Social Distortion-quote is appropriate here but who cares.

Fisnished "Sputnik Sweetheart" (or "Elskede Sputnik" as it's called in Norwegian, the language I read it in, Spūtoniku no koibito in Japanese..) by Haruki Murakami last night and I feel strange.

(I just liked this cover better than the norwegian cover I got, 

I really love good graphic design and  hate bad..)

Got this book as a gift from a friend and at first when I started reading it, I thought it was way to romantic in a way, for my taste, suddenly though it got exciting and I couldn't put it a way. 

Then last night I couldn't got to bed until I finished the whole thing, I get like that sometimes, dunno if I should call it a hang-up or dedication... 

Around 3 a.m. I felt like something really heavy, I felt so much for the narrator "K" and all kinds of horrible thoughts wandered around in my head, life is so hard and depressing, is my youth over? etc.. but suddenly it changed and it was over.

Felt like I had been on a ride.

what a book, so strange, cool and I dunno, uplifting in the end?

Murakami, you had me (as so many others I guess) puzzled by this story.

Thinking I'm gonna read some more Murakami soon...


xxx O, -Julia